Et juledikt

To tusen år.
Og så igjen en natt.
Om noen timer er den atter feiret.
Og kornet som lå dødelig beleiret
av frost i jorden, kan igjen ta fatt
og gå mot vår.

To tusen år.
Hvor mange tusen netter
ble lys av helios sverdsymboler,
til iskolde og drepende stiletter,
mens kornene i jorden selv blev soler
i telehårda, hjertefrosne sletter
- og gikk mot vår.

Ja, gikk mot vår
alt mens en jordisk vinter
kun la sin isnende og hvite løgn
omkring de første, vinterlige døgn!
Før vinteren for alvor kan ta til,
blir frøet fylt av fin, æterisk ild.
Og går mot vår.

Å, du som bærer stjerner i det høye,
som myndig delte mellem land og hav,
og øst og vest! Som skilte nord og syd!
Du holder oss ved vintertid for øye
det mektigste av bildene du gav,
og sier: Tyd!

Tyd stjerne, korn. Tyd sol og jord!
For alt er billed, alt er metafor!
Tyd syndefall!
Men fremfor alt: Tyd barn og stall!

To tusen år.
Og fødselsnatten, den er her og nu.
Selv er du jomfru, barn og tømmermann,
og hyrde, konge ifra Østerland.
Men vit at også Cæsar, det er du!
Og kong Herodes.

Stallen hvor det godes
såkorn blev lagt ned,
var engang fylt av kongene fra øst.
Og dette syn var tømmermannens trøst.
For Josef så at barnet bragte fred.

Da han gikk ut av stallen for å be,
kom stjerner og tok bolig i hans ord:
"I natt fikk verdenstegnet skje!
Nu har det vendt seg i den mørke jord.
Nu kan det sne..."

Jens Bjørneboe, Samlede dikt (1968)

halvblanke ark

det at jeg fortsatt husker
rytmen du pleide å puste
og måten du lukka øynene på
da du så på meg
betyr ingenting annet
enn at det å kunne glemme
er en kunst
jeg aldri lærte meg

it is not enough

it is not enough just to
miss you. i have to learn
how to walk again; how to
live without meat and
kissing, how to sleep
shaped like a balled up
fist. it is not enough
just to miss you. i have
to adopt twins in
Africa, name them Lost
and Weird, forget to
feed them. i have to
go to every pet store
in America and rescue
all the seahorses. i have
to tattoo D A R K B I R D
inside my lip and stand
in children's playgrounds
like a broken arm, creaking. it
is not enough just to miss
you. it has to hurt. i
have to write poems
that last forever, interpret
dreams about buildings
burning down, flies who
leave their partners for
sad New York waitresses. i
have to work on my
posture. shave my head, wear
white dresses. i have to
be a chaffinch when i curse
into my fingers. it is not
enough to just miss you. i
have to be a crazy
crocus-woman; my lovely
hand curled close around
your heart, a bud sealed
tightly, tightly, tightly...

kilde

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår
alltid er det på jorden et sted
tidlig vår

tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang
alltid er det på jorden et sted
soloppgang

André Bjerke

Det tok
tre dunk
å stave navnet
ditt i hjertet,